STABÆK. ALLTID. UANSETT.

LØRDAG 30. SEPTEMBER.

Høst i luften. Dugg i gresset.

Det er duket for kamp på Nadderud. Mot «byrivalen»

Vålerenga. Vest mot Øst. Toni Ordinas mot Ronny Deila.

En livsviktig kamp. En kamp som definerer resten av

sesongen. Vinner Stabæk, er vi 6 poeng foran Enga og

på rimelig trygg grunn. Taper vi, ligger vi bak dem,

på dårligere målforskjell. Himmel. Eller helvete. Det

er sånn vi har det, vi som er litt over gjennomsnittet

opptatt av fotball, og i tillegg har blaatt blod i årene.

 

Kampen skal starte kl 18.00. Men forberedelsene

starter mye tidligere. På stampuben Onkel Blaa.

De er der, alle sammen. Rundt leirbålet. Walther.

Lars. Herlog. Nina. Gunnar. Richard. Pia…slik de

har vært det i 20 år. Med en halvliter i neven,

og nervene utenpå den blå drakten. Spiller Luc?

Hvem skal stå i mål? Hvor gode er Enga, de slo

jo Brann? Kan vi løfte oss etter det unødvendige

tapet mot Kristiansund? Spekulasjonene svirrer i

luften. Og folkene bak bardisken jobber på spreng.

Noen Enga-supportere har forvillet seg inn på vårt

område. Helt i orden. Her er alle velkomne. Det er

på banen kampen skal avgjøres.

 

ET EVENTYR

De fleste på og rundt Bekkestua kjenner til Stabækeventyret.

For det er et eventyr. Noen gærne

ildsjeler, med Ingebrigt Steen Jensen i spissen,

tok laget hele veien fra 4. divisjon til Eliteserien

på 5 år. Målet, da vi startet på ferden i 1990, var

å spille cupfinale i 1995. Vi måtte vente til 1998.

Men allerede året før hadde supporterne fått sin

egen pub. Onkel Blaa. Og bra var det. Da hadde vi

jo et sted der vi kunne feire cupfinaleseieren mot

Rosenborg året etter. Og det gjorde vi. Til gagns.

 

SERIEMESTER I 2008!

Likevel. Det desiderte høydepunktetopplevde vi i 2008.

Ti tusen mennesker på et Bekkestua kledd i blått og mørkeblått.

Seriemestere etter 6-2 mot Vålerenga!

Guttene våre har spilt bra, men uten å få hull på

byllen. Da får Enga tildelt det alle med et blaatt

hjerte vil karakterisere som et «meget billig»

frispark. 0-1 på tavla. Og det blir verre. 0-2 i det

45. minutt. Pause. Det ser ikke lyst ut.

 

En kveld for historiebøkene.

Sindige, veloppdragne bæringer

gikk fullstendig av skaftet.

Og selvfølgelig var Onkel Blaa

det naturlige sentrum for

begivenhetene. Som det var det

da vi, meget overraskende, tok

bronse i 2015, under ledelse av

Bob Bradley – og da vi så vidt

reddet plassen i fjor 4. desember

(!), etter et avgjørende mål helt

på tampen.

 

ØL? ELLER GRAVØL?

Det har vært 20 år med oppturer og nedturer.

Både på og utenfor banen. Det er ingen grunn til

å legge skjul på at det i perioder har hengt mørke,

truende skyer over Onkel Blaa. I 2007 var det nære

på at stamstedet vårt var på vei til skifteretten.

Men lokale krefter tok affære og reddet puben.

Forhåpentligvis for alltid. Ingen i miljøet rundt

Stabæk er i tvil om hvor viktig det er for klubben

å ha sitt eget tilholdssted. Og for Bekkestua å

ha en skikkelig sportsbar, for den saks skyld.

 

30. SEPTEMBER 2017 KL 18

Tilbake til kampen. Alt ligger til rette for at tilskuerne

skal få oppleve en skikkelig festaften. Fanzone,

grillmat, fyrverkeri og bra med folk. Sola skinner

over Nadderud. I hvert fall i 37 minutter.

 

TIDENES SNUOPERASJON!

2. omgang. Man kan bare

undre seg på hva trener Toni

Ordinas har sagt til spillerne

i pausen. Allerede etter 12

minutter sitter den første

ballen i nota. Ohi. Hans 16. mål i

Eliteserien! 3 minutter senere er

det Lumanzas tur, fra bortimot

død vinkel sklir han inn 2-2.

Og så – i det 76. minutt –

dagens høydepunkt;

Hugo Vetlesen (17 år og

sannsynligvis Norges aller

største talent) vender bort

to motspillere og sender

ballen til Ohi. Mål nr 17

for toppscoreren vår.

Nadderud eksploderer!! Snuoperasjonen er et faktum.

At vår hjemvendte sønn Franck Boli, etter ett år på

skadelisten, setter punktum med sin 4-2 scoring er

bare sånn det skal være. Det er Stabæks dag i dag!

 

JA, VI ELSKER STABÆK!

Så bærer det tilbake til Onkel Blaa. Walther, Lars og

alle de andre. Formiddagens lett nervøse stemning

er byttet ut med lettelse og pur glede. Stabæklåtene

dundrer fra høyttalerne. Det er tett mellom

omfavnelsene. Og nok en gang har vi fått demonstrert

hvor kort vei det er mellom suksess og fiasko.

Eller, som nevnt før i denne artikkelen; mellom

himmel og helvete. Vi havnet i himmelen denne

gangen. Til slutt. Og bakom skyene er jo himmelen

blaa. Alltid. Uansett.

 

Av Knut Harlem

 

– VI KAN JO IKKJI SKREM BORT KUNDAN HELLER!

Overtar for Anton Sport Mote.

Etter mange år på Bekkestua har Anton Sport Mote fått nye eiere. Den nye daglige lederen, Vibeke Ebbesen, er utdannet grafisk designer, og har jobbet med mote i mer enn 14 år. Hun gleder seg til å komme skikkelig i gang.

– Ja, vi har bare vært her i drøye to måneder. Ikke veldig lenge. Men lenge nok til å registrere at folk her på Bekkestua virker fantastisk hyggelige. Bare velvilje og positiv nysgjerrighet å spore. I løpet av sommeren skal vi ha kommet langt. Butikken vil fremstå i «ny drakt» i august.

Ny drakt?

– Ja. Vi skal jo pusse opp. Og da vil nok min bakgrunn som grafisk designer komme til syne. Jeg er opptatt av det klassiske, stilrene. Det kommer helt sikkert til å bli reflektert i de «nye» lokalene. Men vi skal beholde den lune atmosfæren som har preget butikken i så mange år. Det er viktig for oss at kunder som har handlet hos Anton Sport Mote i en årrekke, fortsatt føler seg hjemme. Selv om lokalene får en litt mer moderne look, og butikken får nytt navn.

Nytt navn?

– Ja. Vi skal ha nytt navn. Jeg kan ikke si så mye om det nå. Rett og slett fordi vi ikke har bestemt oss ennå. Navnet er viktig. Det skal være lett å huske. Stå litt ut. Og så må det harmonere med den butikken vi ønsker å skape. Gi riktige signaler, for å si det slik.

Hva med utvalget? Sofistikert? Trendy?

Det vil nok til en viss grad gjenspeile vår egen smak. Stilrent, klassisk. Det er imidlertid viktig å understreke at vi beholder alle merkene som kundene er vant til å få her. Men det kan nok tenkes at vi velger litt flere varianter. Det blir for øvrig nettbutikk også. Så vi har nok å stå i med for tiden.

Tøff konkurranse på Bekkestua?

– Jeg ser det egentlig ikke på den måten. Bekkestua er ingen storby. Her er det alle muligheter for samarbeid, slik at totaltilbudet for kundene blir best mulig. Da kommer det jo flere av dem. Vi må arbeide «i lag», som vi sier der jeg kommer fra.

Sier Vibeke Ebbesen, som er født og oppvokst på Toft, like utenfor Brønnøysund. Og legger til, med et smil.

– Dæ ska bi ein fin butikk. Men ikkji førr fin. Vi kan jo ikkji skrem bort kundan heller!

HELE BEKKESTUAS WENCHE

Wenche Myhre spilte på julekonserten i 2016
Her er forhåndsomtalen i Bekkestua-avisen.

I 2004 feiret Wenche Myhre 50-årsjubileum som artist. Pr i dag har hun altså holdt på i 62(!!) år. Og det er ingenting som tyder på at hun har tenkt å gi seg. Tvert i mot. 2016-utgaven av Wenche Myhre fremstår akkurat like vital, medrivende og profesjonell som alltid. Hun er, bokstavelig talt, «Hele Norges Wenche». 26. november kl 15.00 skal hun synge julen inn på Bekkestua – sammen med Høvik Skolekor. Akkurat denne dagen er hun litt vår Wenche.

 

Allerede som 5-åring mottok Wenche Myhre sitt første honorar – på en juletrefest.

Som tenåring på sekstitallet dominerte hun norsk populærmusikk, med slagere som «Katta vår», «Gi meg en cowboy til mann» og MGP-låten «La meg være ung», skrevet av Arne Bendiksen.

Wenche var overalt. På TV, i spillefilm, på teater, i radioen og på platespilleren. I 1964 hadde hun hele 4 låter inne på den norske hitlisten. Samme året ble hun lansert i Tyskland med «Hey, kennt ihr schon meinen Peter», som gikk rett inn på den tyske listen.

Wenche – eller Wencke – som hun ble omdøpt til i Tyskland, ble en yndling i begge land.

 

Stor i Tyskland

De færreste nordmenn fikk med seg hvor stor hun egentlig ble i Tyskland. I løpet av tre tiår lå hun mer enn 200 uker på de tyske hitlistene. Hun deltok i utallige TV-show og var en av tyskspråklig fjernsyns aller største stjerner, spesielt på sytti-tallet. Her fikk hun også sitt eget show i serien «Das ist meine Welt», som ble regissert av hennes andre mann Michael Pfleghar. I dag, fire tiår senere, har hun fortsatt en høy stjerne i Tyskland.

 

Unike Wenche

På hjemmebane fortsatte Wenche å synge seg inn på de norske bestselgerlistene.

Folk som har levd en stund husker låter som «Å…åå Sheriff», «Vinter og sne» (VM-sangen til Ski-VM 1966) og «Sussebass». Samtidig opplevde hun stor suksess i Sverige, ikke minst sammen med revykunstneren Povel Ramel.

Dette gjør hennes karriere (eller rettere sagt: hennes tre karrierer ) helt unik:

Hele Norges Wenche her hjemme. Superstjerne i de tyskspråklige landene. Og bejublet kabaret- og revykunstner i Sverige. Tempoet kunne tatt pusten fra de fleste. Men ikke fra Wenche. Hun bare boblet over av energi.

 

Hit på hit på hit

«Jeg og du og vi to» (seilte i en tresko), som ble utgitt i 1972, ble Wenches aller største hit.

Et annet høydepunkt fra denne perioden var da hun i 1976 sang sammen med dronning Sonja og Titten Tei på Momarkedet, direkte på TV, med «hele Norge» ringside.

Dette året ga hun også ut albumet «Wenche», som var starten på hennes mangeårige samarbeid med visekunstneren Jan Eggum. Hun fikk Spellemannsprisen for «Wenche».

 

Vi lever!

Sangen «Vi lever» ble fremført første gang på en jubileumskonsert for kong Olav i 1982. LP-platen med samme navn ble en suksess, og den påfølgende Norgesturnéen kulminerte med en fantastisk avslutningskonsert i Holmenkollen, med 30.000 entusiastiske tilhørere tilstede.

Wenche skrev selv teksten til «Vi lever», mens Ole Paus tok seg av det tekstuelle på «66 år», som også var representert på det samme albumet. To låter som lever i beste velgående den dag i dag.

Ridder av første klasse!

2004 var et ekstra begivenhetsrikt år for Wenche. Ikke bare feiret hun 50-årsjubileum som artist. I februar ble hun bestemor for første gang. I samme måned mottok hun nok en gang Spellemannsprisen (for 2003), denne gang den aller gjeveste: Hedersprisen. Og så, i august, ble hun tildelt Den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden, ridder av 1. klasse. Å…ret ble rundet av med en fantastisk nyttårskonsert på tysk radio i Køln WDR – med fullt symfoniorkester under ledelse av Wenches ektemann Anders Eljas.

Hver gang vi møtes!

Sist vinter fikk norske TV-seere anledning til å bli enda bedre kjent med Wenche Myhre, både som artist og privatperson. Sammen med blant andre Admiral P, Henning Kvitnes, Eva Weel Skram og Jørn Hoel. var hun deltager i den meget populære serien «Hver gang vi møtes» på TV2.

Wenche leverte, som vanlig, med tolkninger som varmet det norske folk langt inn i hjerterota.

Folksomt på Bekkestua!

Med Black Friday-salg, julegrantenning ved ordfører Lisbeth Hammer Krog, julenisser og mye annen moro, er det all grunn til å anta at det blir «stinn brakke» på Bekkestua lørdag 26. november. Wenche Myhre går på scenen kl 15.00. Selveste rosinen i julepølsa!

Avslutningsvis tillater vi oss å sitere journalist og forfatter Lars O. Gulbrandsen, som har skrevet dette på Wenches offisielle hjemmeside (wenchemyhre.no):

“Wenche Myhre har i flere tiår vært en av Skandinavias største showstjerner. Hun er også en av ytterst få nordmenn som har lyktes å legge Mellom-Europa for sine føtter. Entertainerens allsidige repertoar, det være seg sang, komikk, programlederjobber eller musikaler, har fanget publikum gang på gang. Hennes lekelyst og kjærlighet til faget har i alle disse årene stadig brakt en “ny» Wenche ut i lyset.»

Det er bare å glede seg!

Wenche Synnøve Myhre

Født: 15.02.47

Sivilstatus: Firebarnsmamma:

Kim (f. 1971), Dan (f. 1973),

Fam (f. 1975) og Michael (f. 1982)

Livsmotto: “Jeg tar et kvarter ad gangen!»


Av Knut Harlem

PÅ SKULPTURPUNKTET: OBSERVER OF THE UNIVERSE

Solveyg Schafferers statuetter, skulpturer og figurgrupper viser som regel barn i lek og i andre situasjoner fra dagliglivet. Vanligvis støper hun skulpturene i bronse, mens statuetter og mindre grupper er laget i tinn, polyester, sement og patinert gips. De fleste av hennes arbeider er utført med en viss forenkling av figurene, ofte med et humoristisk preg og gjerne litt røff overflate, mens ansiktene er naturalistiske. I sine portrettbyster arbeider S. med en dypere karakteristikk av modellene. Hun har laget 12 barneskulpturer til flere av Selvaags byggefelt på Østlandet og en rekke større arbeider til offentlig plassering rundt om i landet.

THOMAS LEKER SKAL BLI NORGES RÅESTE LEKEBUTIKK!!

Flytter til nye lokaler:

I dag har Thomas Leker (Ja, han heter faktisk det!) hatt lekebutikk på Bekkestua i 4 år. Det har mer eller mindre vært en sammenhengende suksess. Så stor suksess, faktisk, at han bokstavelig talt har vokst ut av lokalene. Derfor flytter han hele sulamitten til Anton Sports tidligere lokaler, rett ved bussterminalen. Der får han 800 m2 å leke seg på.

– Ja, det blir deilig. Som du ser er det stablet produkter til langt oppunder taket her. Det blir godt å få litt mer plass. Men det tar vel ikke lange tiden før jeg trenger enda mer plass. Det kommer jo stadig nye produkter på markedet. Og jeg har som en krystallklar ambisjon å være først, størst og best på trendleker. Da trenger du gjerne litt plass!

Rullesko-kongen!

Sist gang vi hadde intervju med Thomas Leker hadde han nettopp hatt eventyrlig suksess med rullesko. Det har han ennå. Folk reiser fortsatt milevis for å få kjøpt seg akkurat de rulleskoene de er ute etter. Og de får dem her. Thomas setter nemlig sin ære i å kunne levere det kunden vil ha. Alltid. Uansett.

– Ja. Skal du oppnå troverdighet i markedet må du kunne levere. Hver gang. Sånn er det bare. Selv om det er både tungvint og plasskrevende å ha masse på lager.

Hekta på leketøy!

Thomas Leker har gått en god skole. Det begynte med at familien drev leketøysbutikk i Son. Guttungen skjønte tidlig at det var dette han skulle drive med i livet. Og lidenskapen har slett ikke avtatt i styrke.

– Nei. Jeg er fullstendig hekta. Jeg tenker leker og gadgets 24 timer i døgnet. Idéene surrer rundt i hodet mitt hele tiden. Det er nok hovedgrunnen til at jeg har lyktes så godt. Jeg har liksom opparbeidet meg en teft. Jeg bare visste, for eksempel, at rullesko ville bli en kjempehit. Magefølelsen sa det.

Hva er neste slager?

– Akkurat nå er det jo Fidget Spinner som går sin seiersgang rundt om i verden. Jeg har et fantastisk utvalg her i butikken. Men det neste? He-he. Jeg jobber med det. Og forhåpent-ligvis vil det lanseres i løpet av noen uker. Magefølelsen min sier at dette blir enormt. Større enn rullesko, til og med.

Thomas Leker smiler lurt. Han gleder seg til å ønske gamle og nye kunder velkommen til de nye lokalene, som åpner 24. august. Han presiserer også hvor herlig han synes det er å jobbe på Bekkestua, med alle de hyggelige kundene. Eller som han sier selv:

– Livet leker!

BIBLIOTEKET PÅ BEKKESTUA – ET GODT STED Å VÆRE

Etter at Biblioteket på Bekkestua åpnet igjen, etter omfattende oppussing i fjor, kan biblioteket skilte med et snitt på 800 besøkende pr dag. Ganske imponerende. Men lett å forstå når man kommer inn i dette universet. Lyst, åpent og innbydende. Lavmælt aktivitet overalt. Bortsett fra i barneavdelingen (Fugleberget) da, der er det litt mer action.

 

Det hører også med til historien at biblioteket stadig får besøk fra hele Norge av kollegaer fra andre bibliotek, som ønsker å vite mer om hva som ligger bak suksessen. Avdelingssjef Randi Bakken og spesialbibliotekar Elizabeth Stavseth Laheld er stolte over hva gjengen på Bekkestua har fått til.

– Ja, det er vi. I kommunens bibliotekmelding heter det blant annet at biblioteket skal være en møteplass og arena for opplevelser, debatter og kulturelt mangfold. Det synes jeg vi har lyktes ganske godt med å få til. Et bibliotek handler om mye mer enn bøker.

Sier Randi Bakken. Og en vandring rundt i lokalene understreker dette. I en egen avdeling sitter avisleserne. I musikkavdelingen, der det står fine instrumenter fremme, sitter en kar med hodetelefoner og spiller orgel, mens en jente plukker på en elektrisk gitar. En litt eldre herre nøyer seg med å lytte til musikk. Vinyl. Noen fordyper seg i spesiallitteratur. Mens atter andre sitter konsentrert foran en Mac eller en PC. På de to studierommene, med 16 plasser, sitter skoleelevene og studentene. Eksamenstid. Og i kaféen nyter en vennegjeng dagens rett, til en meget overkommelig pris.

Spennende arrangementer – hele året!

 

– Det er ganske rolig her nå. Men du skulle vært her under et av vår mange arrangementer. Da Vigdis Hjorth var her i forbindelse med utgivelsen av Arv og Miljø, for eksempel, var det stinn brakke. Det samme med Å…sne Seierstad. Mange av foredragene trekker også fulle hus. Språk-kaféen annenhver onsdag, der innvandrere lærer å snakke norsk, er blitt en suksess. Akkurat som krimfestivalen. For ikke å snakke om Eventyr-stunden for barna hver torsdag kl 10.30. Vi setter jevnlig opp egne barneforestillinger. Vi har musikkverksted og…

Her må vi avbryte en meget entusiastisk Elizabeth Stavseth Laheld. Men poenget er tatt. Biblioteket på Bekkestua kan friste med en mengde aktiviteter og arrangementer. Og her er det noe for alle! Gå inn på barum.folkebibl.no, så får du vite mer om hva som skjer.

Eller aller best: Ta deg en tur innom. Du vil sannsynligvis bli både overrasket og imponert. Det ble vi!

Skateboard er ikke en sport. Det er en livsstil!

Mads Harlem (29) er født på Bærums Verk og har levd hele livet sitt i Bærum. Som 13-åring rullet han de første vaklende meterne på et skateboard. Han ble hekta!

Året var 1999. 17 år, 1000 skrubbsår, 4 brudd og 3 hjernerystelser senere er han akkurat like hekta. På skateboard. Og musikk. De to tingene hører sammen. Mads’ siste låt, «Hvite sko» har passert 125.000 hits på Youtube. 11 juni får vi møte både Mads og B-gjengen på Bekkestua.

– Ja. Og vi gleder oss enormt, alle sammen. Etter at det ble klart at gutta skulle få vise sine kunster foran et stort publikum på torget i Bekkestua, har de tilbrakt enda mer tid på Arena Bekkestua enn før. Og det sier ikke så lite. Gutta er der flere timer hver dag uansett. Og da mener jeg hver dag!

Mads jobber som pedagogisk leder i Stabekktunet Barnehage. Men bare 60%. Resten av tiden bruker han på å komponere låter, skate, og reise rundt på skateboard-events – som DJ og speaker. Det var slik han ble kjent med gutta i B-gjengen.

Hvem er B-gjengen?

– He-he. Det er litt av en gjeng. B’en står naturligvis for Bekkestua. Gutta bor jo praktisk talt på Arena Bekkestua. Som omreisende DJ og speaker på skateboard-events, begynte jeg å legge merke til denne gjengen som stadig dukket opp, nesten uansett hvor jeg jobbet. Jeg hadde jo sett mange av dem på arenaen. For, ærlig talt, jeg er jo ganske ofte der selv også. Lang historie kort: Jeg ble etter hvert godt kjent med dem. Vi skatere har jo et slags felles språk – aldersforskjeller, for eksempel, spiller ikke så stor rolle. Og så hjalp det nok litt at jeg kunne lære dem noen triks. Snart er det vel omvendt. Disse gutta er i ferd med å bli skikkelig gode. Det vil alle som møter opp på Bekkestua 11. Juni få oppleve. Det er en herlig gjeng!

Er ikke skateboardmiljøet knallhardt da? Dødskult, liksom?

– For folk som ikke kjenner miljøet, kan det kanskje virke slik. At vi er litt tøffe i trynet liksom. Bråkete musikk, spesielle klær osv. Det er en myte det der.

Jeg har drevet med idrett i hele mitt liv. Og aldri opplevd maken til skateboardmiljøet. Her finner du et samhold og en omtanke for hverandre som egentlig er sjelden vare i våre dager. Lidenskapen binder folk sammen. Og i motsetning til i mange andre miljøer, gleder de seg enormt over hverandres prestasjoner. Vanlige skillelinjer viskes ut. Man passer på hverandre….

Hva skal gutta i B-gjengen bli når de blir store? Og hva med deg?

– He-he. Skjønner ikke problemstillingen. Jeg kan vel anse meg selv som relativt voksen nå. Jeg har utdannelse, en givende jobb, et sted å bo. Og så har jeg verdens beste leirbål i skateboardmiljøet. Dessuten. Det å bli voksen er oppskrytt. Man skal aldri slutte å leke!

Eller som et klokt hode har sagt: Don’t grow up. It’s a trap! Det går nok bra med gutta også.

Hva får vi oppleve på Bekkestua Torg 11. juni?

– Her blir det show! Gutta vil vise frem alle tricksa de har i bagen: Kick Flip, Feebl, Crooks, Impossible, BS 360…You name it! Og så blir det full PA og kul musikk…det skal jeg sørge for. Selve showet vil starte i 14-tiden, men riggen blir satt opp på morgenen. Så det vil nok være aktivitet hele formiddagen. Men det braker ikke skikkelig løs før ved 14-tiden.

Kan hvem som helst ta med seg brettet og forsøke seg?

– Absolutt! I og med at anlegget står der fra morgenen av, er det full anledning til å bruke det, hele dagen. Til dere som ikke har prøvd det før, må jeg imidlertid komme med en aldri så liten advarsel. Det er fort gjort å bli hekta. Da er det kjørt! Skateboard er ikke en sport, vet du. Det er en livsstil.