Birger Bigga Jansen
(7. januar 1948 – 7. november 2016)
Skrevet av Knut Harlem,
september 2016
Ett av temaene for Bekkestua-dagene denne gang er Mann. Hvis ett menneske skulle passe til denne beskrivelsen, må det være Birger Jansen. Eller Bigga som han kalles på folkemunne. Utdannet murer. Glitrende hockeyspiller. Og en helt blant damene. Da snakker vi Mann. Men aller mest kjent er Bigga som seiler. På Seilforbundets liste over mestvinnende jolleseilere i Norge gjennom tidene, troner han helt alene på toppen. 138 (!) medaljer i løpet av 45 år, gjør Bigga til ubestridt NM-konge. Og en ekte sjøens helt!
Birger Jansen vokste opp på Høvik – kun et steinkast fra bedehuset. Akkurat det har imidlertid ikke preget livet hans i nevneverdig grad. Ryktene kan fortelle at lille Birger var en skikkelig «runner», som heller ikke vek unna for en konfrontasjon i ny og ne. Klassekamerater beskriver ham som ganske fysisk av seg. Utagerende er kanskje det uttrykket vi ville brukt i dag. Det skjedde alltid noe rundt Bigga! I samme åndedrag forteller de samme kildene om en kar med ekstrem omtanke for alle som sto ham nær. Det var ganske mange.
Norges yngste murmester!
Da Birger skulle velge yrkeskarriere, måtte det bli et eller annet der han kunne bruke musklene.
Valget falt på murerfaget. Ikke overraskende, og i lys av hans mange meritter, var det bare helt naturlig at han ble landets yngste murmester da fagbrevet var i boks.
Bigga vet ikke selv hvor mange peiser han har murt opp i Asker og Bærum i løpet av 50 år. Men sannsynligheten er stor for at du har en Bigga-peis ganske «nær deg» hvis du bor i området vårt.
Det hører med til historien at han bygget om det som i mange, mange år ble Peppes Pizza’s lokaler på Stabekk. Han bygget også om bygningen der Bekkestuene i dag holder hus. Han er medeier begge steder. Bekkestuene «Oasen» drives i dag av Biggas datter Jeanette.
Bigga er go’ – spiller for to!
Nærkontakt er et stikkord i Biggas liv. Derfor var hockey det helt naturlige valget for unggutten da han skulle velge idrett. Eller rettere sagt; én av idrettene. Klubben var Jar. Han markerte seg tidlig som et stortalent. Her også. Og som 20-åring debuterte han på det norske landslaget. I 1968. Å…ret etter spilte han sin første VM-kamp. I løpet av en 10-årsperiode ble det 56 landskamper. Og mye moro, som han sier selv.
Et høydepunkt i hockeykarrieren var kongepokalen som han vant med Frisk i 1979. Norgesmester igjen! Fantastiske minner. Men likevel; det Birger savner aller mest fra denne tiden er kameratskapet. Som han sier selv:
– Alle som har drevet med lagidrett skjønner hva jeg mener når jeg sier at jeg savner garderoben. Mye skitsnakk. Men alltid med kjærlighet…
Win-win!
Samme år som Bigga vant hockeygull med Frisk, ble han Norgesmester i seiling, i snipeklassen.
I et intervju med Paal Alme i serien «Profiler på Snarøya» er han veldig tydelig på den positive betydningen de to i utgangspunktet helt forskjellige idrettene hadde for hverandre. I tillegg til mental styrke, krever jolleseiling styrke i lår, mage og rygg. Eller som han uttrykker det selv:
– Det er det som har gjort meg til den jeg er i dag. Og så elsker jeg nærkontakt med vann. Derfor har jeg holdt meg til små båter.
Det hører med til historien at han også har tatt hjem en VM-bronse i snipe, sammen med Janette Krefting. For ikke å snakke om EM-gullet han vant sammen med Liv Ulveleiet i 2000.
Egebergs Ærespris?
Merittlisten til Birger Bigga Jansen er lang som et godt år. Og da har vi ikke en gang vært innom
mannens mange verv, spesielt innen seilsporten. En ildsjel, i ordets rette forstand.
I mange år har han bodd på Snarøya. Og i forannevnte artikkel blir han hyllet for sin innsats både for Vestfjorden seilforening – og for å ha vært med på å sette Snarøya på kartet:
– En mann vi kan være stolte av å ha i vår midte!
Vi her på Bekkestua føler at vi har noen aksjer i Birger Bigga Jansen, vi også. Og vi støtter helhjertet anmodningen om å gi ham Egebergs Ærespris, som skal gis til utøvere som har markert seg i to eller flere idretter. Er det noen som fortjener den, er det ham.
