Forfatter: webmaster

Vellene rundt Bekkestua vil Bekkestua vel. De har gjort en kjempejobb og laget en brukerundersøkelse. Her finner du den.

Mads Harlem (29) er født på Bærums Verk og har levd hele livet sitt i Bærum. Som 13-åring rullet han de første vaklende meterne på et skateboard. Han ble hekta!

Året var 1999. 17 år, 1000 skrubbsår, 4 brudd og 3 hjernerystelser senere er han akkurat like hekta. På skateboard. Og musikk. De to tingene hører sammen. Mads’ siste låt, «Hvite sko» har passert 125.000 hits på Youtube. 11 juni får vi møte både Mads og B-gjengen på Bekkestua.

– Ja. Og vi gleder oss enormt, alle sammen. Etter at det ble klart at gutta skulle få vise sine kunster foran et stort publikum på torget i Bekkestua, har de tilbrakt enda mer tid på Arena Bekkestua enn før. Og det sier ikke så lite. Gutta er der flere timer hver dag uansett. Og da mener jeg hver dag!

Mads jobber som pedagogisk leder i Stabekktunet Barnehage. Men bare 60%. Resten av tiden bruker han på å komponere låter, skate, og reise rundt på skateboard-events – som DJ og speaker. Det var slik han ble kjent med gutta i B-gjengen.

Hvem er B-gjengen?

– He-he. Det er litt av en gjeng. B’en står naturligvis for Bekkestua. Gutta bor jo praktisk talt på Arena Bekkestua. Som omreisende DJ og speaker på skateboard-events, begynte jeg å legge merke til denne gjengen som stadig dukket opp, nesten uansett hvor jeg jobbet. Jeg hadde jo sett mange av dem på arenaen. For, ærlig talt, jeg er jo ganske ofte der selv også. Lang historie kort: Jeg ble etter hvert godt kjent med dem. Vi skatere har jo et slags felles språk – aldersforskjeller, for eksempel, spiller ikke så stor rolle. Og så hjalp det nok litt at jeg kunne lære dem noen triks. Snart er det vel omvendt. Disse gutta er i ferd med å bli skikkelig gode. Det vil alle som møter opp på Bekkestua 11. Juni få oppleve. Det er en herlig gjeng!

Er ikke skateboardmiljøet knallhardt da? Dødskult, liksom?

– For folk som ikke kjenner miljøet, kan det kanskje virke slik. At vi er litt tøffe i trynet liksom. Bråkete musikk, spesielle klær osv. Det er en myte det der.

Jeg har drevet med idrett i hele mitt liv. Og aldri opplevd maken til skateboardmiljøet. Her finner du et samhold og en omtanke for hverandre som egentlig er sjelden vare i våre dager. Lidenskapen binder folk sammen. Og i motsetning til i mange andre miljøer, gleder de seg enormt over hverandres prestasjoner. Vanlige skillelinjer viskes ut. Man passer på hverandre….

Hva skal gutta i B-gjengen bli når de blir store? Og hva med deg?

– He-he. Skjønner ikke problemstillingen. Jeg kan vel anse meg selv som relativt voksen nå. Jeg har utdannelse, en givende jobb, et sted å bo. Og så har jeg verdens beste leirbål i skateboardmiljøet. Dessuten. Det å bli voksen er oppskrytt. Man skal aldri slutte å leke!

Eller som et klokt hode har sagt: Don’t grow up. It’s a trap! Det går nok bra med gutta også.

Hva får vi oppleve på Bekkestua Torg 11. juni?

– Her blir det show! Gutta vil vise frem alle tricksa de har i bagen: Kick Flip, Feebl, Crooks, Impossible, BS 360…You name it! Og så blir det full PA og kul musikk…det skal jeg sørge for. Selve showet vil starte i 14-tiden, men riggen blir satt opp på morgenen. Så det vil nok være aktivitet hele formiddagen. Men det braker ikke skikkelig løs før ved 14-tiden.

Kan hvem som helst ta med seg brettet og forsøke seg?

– Absolutt! I og med at anlegget står der fra morgenen av, er det full anledning til å bruke det, hele dagen. Til dere som ikke har prøvd det før, må jeg imidlertid komme med en aldri så liten advarsel. Det er fort gjort å bli hekta. Da er det kjørt! Skateboard er ikke en sport, vet du. Det er en livsstil.

Næringslokaler ledige i Gamle Ringeriksvei 43.
Omtrent 900 kvm fordelt på kontorer og klasserom leies ut rimelig med kort horisont.
Kontakt Stor-Oslo Eiendom ved Andreas, andreas@soeiendom.no

Birger Bigga Jansen
(7. januar 1948 – 7. november 2016)

Skrevet av Knut Harlem,
september 2016

Ett av temaene for Bekkestua-dagene denne gang er Mann. Hvis ett menneske skulle passe til denne beskrivelsen, må det være Birger Jansen. Eller Bigga som han kalles på folkemunne. Utdannet murer. Glitrende hockeyspiller. Og en helt blant damene. Da snakker vi Mann. Men aller mest kjent er Bigga som seiler. På Seilforbundets liste over mestvinnende jolleseilere i Norge gjennom tidene, troner han helt alene på toppen. 138 (!) medaljer i løpet av 45 år, gjør Bigga til ubestridt NM-konge. Og en ekte sjøens helt!

Birger Jansen vokste opp på Høvik – kun et steinkast fra bedehuset. Akkurat det har imidlertid ikke preget livet hans i nevneverdig grad. Ryktene kan fortelle at lille Birger var en skikkelig «runner», som heller ikke vek unna for en konfrontasjon i ny og ne. Klassekamerater beskriver ham som ganske fysisk av seg. Utagerende er kanskje det uttrykket vi ville brukt i dag. Det skjedde alltid noe rundt Bigga! I samme åndedrag forteller de samme kildene om en kar med ekstrem omtanke for alle som sto ham nær. Det var ganske mange.

Norges yngste murmester!

Da Birger skulle velge yrkeskarriere, måtte det bli et eller annet der han kunne bruke musklene.

Valget falt på murerfaget. Ikke overraskende, og i lys av hans mange meritter, var det bare helt naturlig at han ble landets yngste murmester da fagbrevet var i boks.

Bigga vet ikke selv hvor mange peiser han har murt opp i Asker og Bærum i løpet av 50 år. Men sannsynligheten er stor for at du har en Bigga-peis ganske «nær deg» hvis du bor i området vårt.

Det hører med til historien at han bygget om det som i mange, mange år ble Peppes Pizza’s lokaler på Stabekk. Han bygget også om bygningen der Bekkestuene i dag holder hus. Han er medeier begge steder. Bekkestuene «Oasen» drives i dag av Biggas datter Jeanette.

Bigga er go’ – spiller for to!

Nærkontakt er et stikkord i Biggas liv. Derfor var hockey det helt naturlige valget for unggutten da han skulle velge idrett. Eller rettere sagt; én av idrettene. Klubben var Jar. Han markerte seg tidlig som et stortalent. Her også. Og som 20-åring debuterte han på det norske landslaget. I 1968. Å…ret etter spilte han sin første VM-kamp. I løpet av en 10-årsperiode ble det 56 landskamper. Og mye moro, som han sier selv.

Et høydepunkt i hockeykarrieren var kongepokalen som han vant med Frisk i 1979. Norgesmester igjen! Fantastiske minner. Men likevel; det Birger savner aller mest fra denne tiden er kameratskapet. Som han sier selv:

– Alle som har drevet med lagidrett skjønner hva jeg mener når jeg sier at jeg savner garderoben. Mye skitsnakk. Men alltid med kjærlighet…

Win-win!

Samme år som Bigga vant hockeygull med Frisk, ble han Norgesmester i seiling, i snipeklassen.

I et intervju med Paal Alme i serien «Profiler på Snarøya» er han veldig tydelig på den positive betydningen de to i utgangspunktet helt forskjellige idrettene hadde for hverandre. I tillegg til mental styrke, krever jolleseiling styrke i lår, mage og rygg. Eller som han uttrykker det selv:

– Det er det som har gjort meg til den jeg er i dag. Og så elsker jeg nærkontakt med vann. Derfor har jeg holdt meg til små båter.

Det hører med til historien at han også har tatt hjem en VM-bronse i snipe, sammen med Janette Krefting. For ikke å snakke om EM-gullet han vant sammen med Liv Ulveleiet i 2000.

Egebergs Ærespris?

Merittlisten til Birger Bigga Jansen er lang som et godt år. Og da har vi ikke en gang vært innom

mannens mange verv, spesielt innen seilsporten. En ildsjel, i ordets rette forstand.

I mange år har han bodd på Snarøya. Og i forannevnte artikkel blir han hyllet for sin innsats både for Vestfjorden seilforening – og for å ha vært med på å sette Snarøya på kartet:

– En mann vi kan være stolte av å ha i vår midte!

Vi her på Bekkestua føler at vi har noen aksjer i Birger Bigga Jansen, vi også. Og vi støtter helhjertet anmodningen om å gi ham Egebergs Ærespris, som skal gis til utøvere som har markert seg i to eller flere idretter. Er det noen som fortjener den, er det ham.

Alan Carlos Gomes da Costa. Det er brasilianerens fulle navn. Men det er under navnet Alanzinho han er kjent, elsket og fryktet. Ja, fryktet! Da Stabæk tok seriegull i 2008 drev han forsvarere i Tippeligaen til vanvidd, fra Kristiansand i syd til Tromsø i nord. Det lå, bokstavelig talt, spillere strødd rundt på gressmatter over det ganske land.

Faktisk var det slik at det, nesten uten unntak, var en stor fordel for andre lag å møte Stabæks siste motstander i neste kamp. Hvorfor? Forsvarerne måtte ty til ulovlige midler for å stoppe Alanzinho. Det resulterte i både gule og røde kort – og at opptil flere nøkkelspillere måtte stå over neste kamp.

Det er ingen overdrivelse å si at Alanzinho ble hele Norges kjæledegge. Til og med fotballekspertene var samstemte i sin dom: Aldri hadde vi sett en bedre – og ikke minst; morsommere – spiller i vår hjemlige serie.

Å…rets spiller

I 2008, tre år etter at han ankom Stabæk fra brasilianske GAMA DF, kåret norske Tippeligaspillere Alanzinho til årets spiller. Akkurat som VG og Dagbladet gjorde det. Selvfølgelig. Ingen over – ingen ved siden. I tillegg mottok han Kniksenprisen, som årets beste midtbanespiller. Denne prisen fikk han året før også.

Det var bare helt logisk at utenlandske klubber fikk øynene opp for den lille trollmannen. 27. januar 2009 gikk han til den tyrkiske toppklubben Trabzonspor, for en anselig sum penger. Og alle med et blått hjerte, inkludert storscorer Daniel Nannskog, gråt en skvett.

 

Opp- og nedturer

Det startet bra i Tyrkia. I den første kampen vant Trabzonspor 2-0 over Ankaraspor på bortebane. Siden ble det litt berg- og dalbane for driblefanten. Bare glimtvis fikk han vist sin storhet. Likevel ble han også her en yndling blant fansen.

For å gjøre en 7 år gammel historie kort; 27. Januar 2014 ble han løst fra kontrakten med Trabzonspor. Etter det var han innom ytterligere to tyrkiske klubber, før han i begynnelsen av august ble observert på Nadderud.

– Han er her bare på ferie, sa sportsdirektør Inge Andre Olsen. Han kunne også bringe nyheten om at Alan nettopp var blitt pappa for første gang.

Ferie eller ikke ferie. Ryktene begynte å svirre. Var det en mulighet for at vi kunne få se Alanzinho i den blå drakta igjen? En våt drøm for enhver Stabæk-supporter.

 

Elsker Stabæk!

Rykteflommen tiltok. «Alanzinho trener fortsatt med Stabæk. Og han imponerer!» Slik lød én av rapportene, fra en sikker kilde som står klubben nær. «Alanzinho har lyst til å spille for Stabæk. Han elsker denne klubben. Og han mener at han er en bedre spiller enn da han dro.» Lød en annen. Hallo? En gylden mulighet. Var det noe å lure på?

Det var det faktisk . Hvem skulle betale lønna hans? Det var ikke snakk om svimlende beløp. Men et par-tre hundretusen er faktisk mye for en hardt presset klubb. Da kom supporterne på banen…

 

Spleiselag

Sekunder etter at Ingebrigt Steen Jensen lanserte tanken om en kronerulling, begynte

pengene å, ja…rulle inn. Fem hundre der. Tusen der. Hundre der. Femti. Etter kort tid var det såpass mye på kontoen at Stabæk Fotball kunne skrive kontrakt med Alanzinho. Han var Stabækspiller igjen. Riktignok bare ut året. Men likevel’a?

Et mirakel? Tja. I hvert fall nok et bevis på hvilke følelser og krefter som befinner seg i og rundt Stabæk som klubb. Så får man heller bære over med at enkelte røster hevder at det er uanstendig av en klubb å be supporterne om å være med på å betale gildet.

 

Vår Alanzinho!

21. august 2016 var Alan Carlos Gomes da Costa tilbake på Nadderud. Mot nedrykksrival Aalesund FK. En kamp Stabæk ikke hadde råd til å tape. Og et slags sannhetens øyeblikk. Var Alanzinho fortsatt Alanzinho? Fotrapp, driblesterk, leken og giftig?

OK. Vi har sett ham enda bedre. Men han satte sitt preg på kampen. Og vi vant 3-0.

Etter kun et halvt dusin treninger er du ikke i toppform. Det er han snart nå. I løpet av høsten kommer Alanzinho til å spille seg inn i alle norske fotballhjerter på ny. Garantert! Fordi han er tilbake i klubben han trives bedre i enn noe annet sted. Og når Alan trives, er han god. Han kan gjerne bli hele Norges kjæledegge igjen. Men først og fremst er den lille, store magikeren vår kjæledegge. Alltid. Uansett.

 

Knut Harlem,

for Bekkestua-avisen og bekkestua.org Â

 

Lørdag 17.september kl 13.30 kan du møte Alanzinho på Bekkestua, rett utenfor Anton Sport.

Fakta

Født: 22. Februar 1983,

Flamengo, Brasil.

Høyde: 166 cm

Vekt: 62 kg

Posisjon: Midtbane

Draktnr: 32